Innledning
Enkeltmennesket i det digitale Norge er ett av tre målområder i regjeringens handlingsplan for å få utnyttet og realisert mulighetene som det nye IT- og kunnskapssamfunnet gir oss. Handlingsplanen har fått navnet eNorge 2009 – det digitale spranget, og utgjør et forpliktende rammeverk for IT-politiske initiativer på statlig nivå, samtidig som den er veiledende for kommunesektoren. De viktigste målsetningene i denne satsingen kan kort sammenfattes slik:
- Alle skal ha mulighet til å delta i informasjonssamfunnet
- Digitale tjenester skal være tilpasset den enkeltes behov.
Innbyggerportalen Minside på internett er behørig omtalt i eNorge 2009-planen som et av de sentrale virkemidler for å oppnå hovedmålsetningene knyttet til enkeltindividets bruk av digitale tjenester. Minside kan karakteriseres som et offentlig tjenestekontor på Internett for enkeltindividet. Portalen skal:- representere en felles inngang til elektroniske tjenester fra det offentlige, dvs. samle all relevant offentlig informasjon på ett sted
- legge til rette for enkel dialog mellom innbyggeren og offentlige organer
- gi en oversikt over den informasjon som er registrert om oss som enkeltindivider
Historikk
Planen om en felles informasjonsportal ble første lansert av tidligere SI – Statens Informasjonstjeneste på midten av 90-tallet. Det var imidlertid ikke før i 2004 at moderniseringsminister Morten Meyer lanserte målsetningen om å samle det offentlige Norge til ett enhetlig ”digitalt ”rike”. Den videre prosessen frem mot åpningen av Minside 18. desember 2006 ble imidlertid preget av en strøm av negativ mediaomtale som følge av mange utsettelser. Den viktigste enkeltårsak til forsinkelsens skyldtes liten fremdrift i arbeidet med e-ID – en felles elektronisk identifiserings- og autentiseringsløsning for kommunikasjon med offentlig sektor
Status for Minside i dag
Pr. november 2007 inneholder Minside ca 300 tjenester, hvorav 36 statlige. Tjenestene kan grupperes i fire ulike kategorier: Registertjenester (oppslag i registre), transaksjonstjenester (eks. skrive og levere søknader), meldingstjenester (fra tjenesteleverandør, med mulighet for svar tilbake fra innbyggeren), og kalendertjenester (registrering av personlige avtaler og datoer).
- De videre målsetningene for Minside er ambisiøse:
I løpet av 2009 skal alle relevante interaktive tjenester som har innbyggerne som målgruppe, være tilgjengelige gjennom MinSide. - Alle nye interaktive tjenester som har innbyggerne som målgruppe skal utvikles slik at de kan være tilgjengelige gjennom MinSide fra det tidspunkt de lanseres.
- For store volumtjenester (skatt, samordnet opptak til høyere utdanning mv.) skal minst 75 prosent av målgruppen benytte de elektroniske tjenestene i 2009.
- I 2009 skal 80 prosent av brukerne av offentlige digitale tjenester være fornøyd eller meget fornøyd med tjenestene.
Den massive kritikken mot statens satsning på Minside har gradvis stilnet av etter at portalen ble lansert for snart ett år siden. Pr. idag har portalen i overkant av 260000 registerte brukere. Dette til tross for at tjenestetilbudet fremdeles er noe sparsomt og den endelige e-ID-løsningen lar vente på seg. Objektivt sett tyder imidlertid ting på at grunnkonsept og tilrettelegging for nettstedet vurderes som godt: I september i år vant nemlig portalen prisen for forbilledlig elektronisk forvaltning (participation and transparency) i European eGovernment Awards 2007.
I oktober i år gikk NRK ut og konstaterte at Minside var en flopp, basert på besøkstall på rundt 800 personer pr dag, hentet fra rapporter publisert av norge.no. I etterkant har tallene blitt korrigert til i overkant av 9000 pr. dag. "Fremdeles latterlig lavt" mener mange, og i en kronikk i Dagbladet 13. oktober sammenligner Petter Bae Brandtzæg - forsker og stipendiat ved SINTEF og Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO - disse besøkstallene med at Facebook har greit å samle 721000 brukere på ett år. Han tar også til orde for at offentlig sektor bør etablere seg på Facebook.
I det følgende vil vi drøfte påstandene om at 1) Minside er lite vellykket, og 2) at vi kunne klart oss med en plug-in i Facebook istedet.
Vi har valgt å dele besvarelsen inn i to deler: I første del vil vi prøve å definere et sett av objektive vurderingskriterier for hvorvidt Minside pr. i dag fremstår som en vellykket satsning. I del to vil vi se på hvilke konkrete krav som må stilles til en innbyggerportal som Minside, og i lys av dette vurdere i hvilken grad Facebook-konseptet vil kunne dekke disse kravene.
Vurderingskriterier for Minsides suksess
Hvordan måler vi suksess, og i grad kan et prosjekt sies å være vellykket eller mislykket? Ordet vil ha ulike valører avhengig av hvilken kontekst det brukes i. Det kan f.eks. brukes til å beskrive hvilken sosial status en person har oppnådd, eller som her: Hvorvidt en målsetning eller ambisjon med et produkt har blitt oppnådd.
Suksess og vellykkethet er i utgangspunktet sterkt subjektive begreper. Spør man et antall personer om deres oppfatning om hvor vellykket et prosjekt er uten å presisere noe nærmere, vil man sannsynligvis få et spekter av svar som spenner fra ”totalt mislykket” til ”svært vellykket”. Det er også verdt å merke seg at slike vurderinger ofte er positivt korrelert med hvilken rolle eller posisjon observatøren har: I tilknytning til offentlige initiativer og prosjekter ser vi ofte at det dannes to leirer – der initiativtaker (stat, kommune eller etat) har en diametralt motsatt oppfatning av mottaker eller kunde (enkeltindivid, gruppe eller organisasjon).
I denne oppgaven vil vi foreslå et sett med måleparametre eller –kriterier som kan hjelpe oss forbi synse-stadiet og bli i stand til å vurdere sluttresultatet på en mer objektiv måte. Vi vil kort ta for oss følgende tre parametre:
- Besøkstall
- Behovsoppfyllelse
- Sluttbrukeropplevelse
Som nevnt har besøkstallene for Minside lagt på i overkant av 9000 personer pr. dag. Dette tallet kan evalueres opp mot flere ulike kriterier, eksempelvis besøkende på andre sammenlignbare elektroniske tjenester. I og med at Minside er den første samleportaltjenesten i sitt slag i Norge rettet mot enkeltindividet, blir det imidlertid vanskelig å finne et godt sammenligningsgrunnlag.
Utvikling i antall brukere av Minside.Kilde: Presentasjon av Tor Alvik, seksjonssjef Minside
En annen og mer relevant vinkling kan derfor være å se på utvikling i antall unike brukere over tid. Her finnes det et bedre tallgrunnlag. Som illustrasjonen over viser, var det ved utløpet av juli måned ca 250 000 brukere. Hovedtilveksten skjedde i løpet av de to første månedene etter at tjenesten ble satt i drift. Teoretisk antall unike brukere er alle som har fått tilsendt skattekort med PIN-koder, dvs. i utgangspunktet alle personer med norsk statsborgerskap 13 år eller eldre. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at det ved årsskiftet 2006-2007 var i alt 3 900 483 personer 13 år eller eldre i Norge. Av disse hadde 203 757 innenfor samme aldersgruppe utenlandsk statsborgerskap, dvs. at det teoretiske antall brukere ligger rundt 3,7 millioner. Pr. i dag utgjør altså brukerprosenten på Minside rundt 7 % av brukermassen.
Mest populære tjenester på Minside. Kilde: Presentasjon av Tor Alvik, seksjonssjef Minside. Tidspunkt for opptelling ikke gitt.
Evaluering av besøkstall opp mot maksimalt antall potensielle besøkende innbefatter imidlertid mange usikkerhetsfaktorer - blant annet det faktum at antallet tjenester kontinuerlig økes, samt at det er vanskelig å estimere hvor ofte hver enkelt innbygger i snitt vil ha bruk for en eller flere av de tjenester som tilbys.
En dypere analyse kan f.eks. undersøke hvilken reduksjon man hittil har observert i antall ”manuelle" henvendelser til etater som i dag parallelt tilbyr sine tjenester via Minside-portalen. Dette vil gi et inntrykk av i hvilken grad de registrerte brukerne av Minside er aktive brukere som faktisk benytter seg av tjenesten.Fra tjenesteleverandørens side vil det være interessant å se besøkstallene opp mot de målsetninger man hadde satt seg før tjenesten ble lansert. Med en målsetning om 100 000 brukere i løpet av første år konstaterer seksjonssjef Tor Alvik i Minside at de er fornøyde med utviklingen.
Utviklingen i antall brukere er vurdert slik i underlagsdokumentasjonen for European eGovernment Awards 2007 (mai 2007):
Mypage was launched in mid December 2006 and passed 200,000 registered users after less than 4 months of operation. This is a significantly quicker growth than expected and is a good indicator that the portal seems to meet the users expectations. The number of registered users count for approximately 5% of the population.
En avsluttende kommentar rundt vurderings av besøkstall: En betingelse for å oppnå høye besøkstall for en nettbasert tjeneste er selvsagt at de potensielle brukerne er orientert om tjenestens eksistens og vet hva som tilbys. Vår subjektive vurdering er at det fremdeles ligger et stort forbedringspotensiale i å nå ut til den enkelte innbygger med relevant informasjon om Minsides tjenestetilbud og virkemåte.
2. Behovsoppfyllelse
Med behovsoppfyllelse mener vi i denne sammenheng i hvilken grad portalen evner å dekke den enkelte innbyggers ønsker og behov for informasjon og samhandling med det offentlige. Sett i forhold til målsetningene frem mot 2009 kan vi registrere at tjenestetilbudet pr. i dag er noe begrenset. Antallet tjenester opplyses riktignok til rundt 300, men til grunn for dette tallet ligger en svært detaljert oppsplitting, F.eks. regnes tjenestene ”vis min fastlege”, og ”bytte fastlege” som to ulike enkelttjenester.
Måling av i hvor stor grad den enkelte innbyggers behov for informasjon dekkes av Minside bør være en sentral del av brukerundersøkelser som effektivt kan utnyttes videre til kontinuerlig forbedring av tjenesten. Minside ligger teknisk og administrativt inn under den offentlige portalen for samfunnsinformasjon norge.no, kjent bl.a. for sine årlige kvalitetsvurderinger bl.a. av alle norske kommuners nettportaler. På grunn av teknisk vedlikehold av norge.no har det imidlertid ikke lykkes oss å hente ut resultater av sluttbrukerundersøkelser for Minside.
3. Brukeropplevelse
Brukeropplevelse er et vidt og subjektivt begrep som kan omfatte alt fra kvaliteten på de tjenester som tilbys til hvor attraktiv (eller motsatt: lite attraktiv) tjenestens grafiske profil og oppbygning oppfattes. Til sammen vil de to parametrene behovsoppfyllelse og brukeropplevelse i stor grad være bestemmende for det totalinntrykk den enkelte bruker danner seg av en tjeneste.
Forskning viser at førsteinntrykket vårt i stor grad farger det totale bildet vi sitter igjen med av et produkt, en tjeneste, en person eller en organisasjon. I denne sammenheng vil den enkelte innbyggers brukeropplevelse være den subjektive vurdering han/hun danner seg etter å ha brukt portalen Minside. Altså hvorvidt brukeren fikk hjelp til det han/hun trengte, om informasjonen ble gitt på en lettfattelig måte, om tjenesten hadde den forventede kvalitet, og – i dette konkrete tilfellet – om svartid/saksbehandlingstid var akseptabel. Andre faktorer som er med på å forme sluttbrukerens oppfatning og totale opplevelse av en nettbasert tjeneste er graden av oversikt og lettfattelighet, hvor godt det er lagt til rette for toveis kommunikasjon og følelsen av samhandling mellom tjenesteyter og kunde, samt responstider.
På samme måte som for kriteriet behovsoppfyllelse er det standardiserte og objektivt utformede brukerundersøkelser som bør legges til grunn for en evaluering av disse faktorene.
Vår vurdering
Vi er ikke kjent med de detaljerte vurderingskriteriene som legges til grunn i European eGovernment Awards, men vil anta at kriterier nevnt under 2. og 3 ovenfor inngår som del av evalueringsunderlaget i forbindelse med pristildelingen. Sammen med de faktiske besøkstall fra rundt 10 måneders drift kan vi derfor ikke si oss enig i påstanden om at Minside er lite vellykket. Tvert i mot ser vi at portalen så langt har hatt en fin vekst i antall registrerte brukere basert på de begrensede midler man har hatt til rådighet for informasjon og markedsføring av portalen. Egne erfaringer med bruk av portalen er at den er oversiktlig og lett å finne frem i, og leverer de tjenester som er tilgjengelige på en grei og forståelig måte.
Erfaringer så langt viser at man ved å gi den enkelte innbygger økt innsikt i hvilken informasjon ulike offentlige etater har registrert, opplever en økt grad av tilbakemeldinger til den enkelte registereier med melding om feil og mangler i informasjonen som er lagret. Gjennom en toveis dialog og samhandling med sluttbrukeren oppnås en heving av datakvaliteten, og dermed en reduksjon i sannsynlighet for at vedtak baseres på gale forutsetninger. Dette er gevinster som på sikt vil bidra til en mer effektiv og forutsigbar statlig og kommunal forvaltning.
Vi ser også at portalen Minside har et stort potensial i seg for videre vekst og økt bruksverdi for den enkelte innbygger etter som det kontinuerlig knyttes opp nye tjenester. Planer for aktiv ibruktagelse av Web2.0-teknologi vil i så måte heve brukeropplevelsen og kanskje være med på å senke terskelen for at nye brukergrupper – spesielt den yngre del av befolkningen – velger å ta i bruk portalen:
The project is considering extending the design for use via mobile devices. The considerations are also connected to the use of Web 2.0 technology and still be able to offer high compliancy to the WAI/WCAG requirements. The project is also considering using WSRP for a different integration of transaction services. The project is evaluating the Liberty/SAML 2.0 security integration with a WSRP solution. One solution is to implement different interfaces; an interface for experienced users with Web 2.0 technology and an interface for mobile users and users with high WAI/WCAG requirements.
(sakset fra beskrivelsen av Minside i tilknytning til European eGovernment Awards)
Minside som plugin til Facebook: Hvilke krav må stilles?
Det vil føre for langt å gå inn på detaljerte vurderinger av enkeltkrav som må legges til grunn for en tjeneste som Minside. I det følgende vil vi derfor nøye oss med å kort nevne sentrale krav som følger ut fra a) det faktum at det er en offentlig nettjeneste som skal tilbys alle innbyggere b) eksplisitt formulerte målsetninger for portalen og c) de konkrete tjenester som tilbys.
1. Tilgjengelighet, oversikt og enkelhet
Et av de overordnede mål for en portal som Minside, er at den skal legge til rette for at alle brukere og brukergrupper enkelt skal kunne nyttiggjøre seg de tjenester som tilbys med et minimum av digital kompetanse. Hensynet til det flerkulturelle samfunnet i Norge med mange minoritetsgrupper understreker ytterligere viktigheten av at tjenestene som utvikles har fokus på oversikt og enkelhet.
Offentlige elektroniske tjenester har videre krav på seg til å følge standarder og internasjonale retningslinjer, bl.a. WAI-retningslinjene (Web Accessibility Initiative). Det er også et krav til at alle offentlige registre skal kunne bruke samiske tegn, og pr. i dag tilbys Minsides tjenester derfor i i alt fire språkdrakter: Bokmål, nynorsk, samisk og engelsk.
Av andre vesentlige elementer som det må tas hensyn til vil vi her kort nevne:
- Responstider (en del husstander har fremdeles tilknytning via ISDN eller analog linje)
- Valg av plattform, dvs. at innskrenkninger i tjenesteomfang eller –kvalitet knyttet til valg av nettleser eller operativsystem må unngås
- Tekniske begrensninger (tillatte kommunikasjonsprotokoller og -porter) fra leverandør av Internettilkobling
- Grafisk utforming og design (ref. standardiseringsorganet World Wide Web Consortium – W3C)
- Fargevalg som ikke fører til vanskeligheter for fargeblinde og svaksynte
- Dokumenttilgang basert på åpne standarder.
Drøfting
Facebook har av mange fått skryt for sin enkle og brukervennlige utforming, og nettstedets grafiske design virker tiltalende på mange. Brandtzæg indikerer i sin kronikk i Dagbladet at det samme ikke kan sies å være tilfelle for Minside. Vi faller ikke umiddelbart for en slik antydning, all den tid den ikke underbygges og konkretiseres nærmere. Etter vår oppfatning er den sentrale oppgave for en informasjonstjeneste som denne å inngi tillit og fokusere på hva det er brukeren trenger av informasjon. Etter vår oppfatning dekkes disse oppgavene like godt gjennom Minsides grafiske profil som gjennom Facebooks.
Av ovenstående ser vi forøvrig at det eksisterer en rekke krav som kan bli vanskelige å realisere via en plugin til Facebook. Enkeltkrav som forutsetning om tilpasning til ulike norske språkdrakter og bruk av spesialtegn innenfor f.eks. samisk vil i så måte være en utfordring. Videre er det ikke direkte gitt at Facebook vil ønske å tilpasse sin grafiske profil og sidedesign for å imøtekomme norske offentlige myndigheters krav til tilgjengelighet også for ressurssvake grupper, herunder fargeblinde og svaksynte.
Til slutt vil vi igjen nevne en annen faktor som vi i del 3 har påpekt kan komme til å bli en bremsekloss for Facebooks videre suksess, nemlig det faktum at de gjennom utvikling av proprietære applikasjoner på sikt antageligvis vil stille med et handicap i forhold til videre utvikling av Web2.0-baserte applikasjoner. Dette fordi majoriteten av konkurrenter innenfor social-network-plattformer har hengt seg på Open Social-konseptet. På litt lengre sikt vil det teoretisk langt større bruksområdet for denne type applikasjoner sannsynligvis resultere i at hovedvekten av applikasjonsutvikling forskyves fra Facebook-baserte og over til Open Social-baserte APIer.
Hensynet til enkeltindividets rettssikkerhet står sentralt i det norske samfunnssystemet. Minsides målgruppe er den enkelte innbygger, og karakteristisk for majoriteten av tjenester som tilbys er at de kan involvere utveksling av personsensitiv informasjon. Videre arbeides det med å tilrettelegge for at man via en sikker påloggingsløsning skal kunne tilby signering av vedtak og inngåelse av forpliktende avtaler via portalen.En forsvarlig sikkerhetsmessig løsning er av ytterst stor viktighet ikke bare for den enkelte forbruker, men også for at statlige og kommunale etater skal klare å opprettholde den tillit de har i samfunnet i dag. Det ville være svært skadelig for dette tillitsforholdet dersom personsensitiv informasjon ble gjort tilgjengelig via en offentlig portal. Dette finnes det tallrike eksempler på blant annet disse fra henholdsvis bankvirksomhet og aksjehandel.
Dette innebærer at de sikkerhetsmessige aspekter knyttet til identifikasjon og autentisering av brukeren er av særlig stor betydning når teknisk løsning skal velges. Dette er nettopp noe av bakgrunnen for den store satsningen på eID, som skal erstatte dagens løsninger med passord, PIN-koder og et utall ulike brukernavn. En ekstragevinst med en slik løsning er at den også skal kunne bedre rammene for elektronisk handel og gjøre samhandlingen på Internett tryggere.Hensynet til personvern, opphavsrett og forbrukervern er altså essensielt for valg av teknisk løsning , men dette må samtidig veies opp mot kravet til enkelhet og ønsket om kort saksbehandlingstid.
DrøftingTeknisk sett vil det kanskje være mulig å implementere en plugin til Facebook som gir videre mulighet for oppslag i offentlige registre vedlikeholdt av de ulike ansvarlige etater. Imidlertid eksisterer det pr. dags dato ingen kvalifisert identifikasjons- og autentiseringsløsning for pålogging til Facebook, og det er vel heller tvilsomt om dette noen gang vil bli utviklet. Facebooks likegyldige innstilling til bruk av personlige opplysninger er beryktet, og står i direkte motsetning til norsk regelverk på området, noe som særlig godt illustreres av bruksvilkårene. Ved aksept av disse gir du i praksis Facebook blankofullmakt til alle former for utnyttelse av informasjon du har gjør tilgjengelig på nettstedet. Dette står i sterk kontrast til norsk regelverk og rettspraksis som nevnt ovenfor, samt samoppfatninger om hvilke opplysninger man ønsker å dele med.
Konklusjonen vår på dette punktet er entydig: Minside som en plugin på Facebook er ikke forenlig med hensyn til norske krav til personvern og sikkerhet.
3. Informasjonskvantitet og -kvalitet
Vi har tidligere vært inne på vurderingskriterier i tilknytning til både kvantitet og kvalitet. Med kvalitet forstår vi her at informasjon som gis skal være korrekt, aktuell, utfyllende og oppleves som nyttig for brukeren i forhold til dennes behov. I denne sammenheng er det viktig å realisere at det ikke er noen automatisk sammenheng mellom kvantitet – altså den mengde informasjon som er eller gjøres tilgjengelig – og kvalitet på informasjonen. Tvert imot vil en økende informasjonsstrøm stille større krav til strukturering og organisering for at den skal kunne utnyttes og bearbeides på en effektiv, enkel og intuitiv måte.For Minsides del er kravene til kvantitet – eller tjenesteomfang – delvis gitt implisitt av de overordnede målsetninger i eNorge 2009-rapporten. Det foreligger imidlertid ingen detaljert beskrivelse av hvilket detaljnivå informasjonen skal gis på, og dette er noe som må avpasses kontinuerlig, både på basis av den enkelte offentlige etats tidligere erfaringer med henvendelser og spørsmål som går igjen, samt den utvidede mulighet som nå åpner seg for direkte samhandling og toveis kommunikasjon mellom etat og den enkelte innbygger.
Drøfting
I vurderingen omkring informasjonskvalitet og –kvantitet er det nærliggende å trekke paralleller til det Internettbaserte leksikonet Wikipedia. Dette er kanskje det mest kjente eksempel på at felles innsats fra millioner av brukere etter prinsippene for mass collaboration kan resultere i en åpent tilgjengelig tjeneste av høy kvalitet og med en uovertruffen aktualitetsgrad. Dette bare understreker kjernen i begrepet wisdom of the crowds, introdusert i 2004 av James Surowiecki i hans bok med samme tittel.
De samme forhold kan til en viss grad hevdes for Facebook-plattformen, for i det vesentlige bygger begge i stor grad på Web2.0-teknologi. Det er imidlertid viktig å være bevisst at disse to nettstedene har ytterst ulike målsetninger: Mens Wikipedia’s hovedformål er å opplyse, herunder gi korrekt, aktuell og pålitelig informasjon på et høyt detaljnivå, er Facebook utformet for å tilrettelegge for aktiviteter knyttet til sosial samhandling og underholding. Dette resulterer i heterogene brukergrupper. Den jevne nettbruker vil med andre ord ikke intuitivt bruke Facebook som den primære informasjonskanal dersom hovedsiktemålet er å utvide sitt kunnskapsnivå eller få svar på problemstillinger knyttet til offentlig forvaltning. Når det er sagt, ser vi imidlertid ingen store hindringer ved Facebooks oppbygning og funksjonalitet som vil kunne avgrense tilgangen på informasjon til brukerne. Snarere tvert i mot: Basert på dagens teknologiske løsninger på hhv. Facebook og Minside vil førstnevnte sannsynligvis ha et forsprang. Som nevnt under punkt 3 over, har man imidlertid planene klare for en videre utvikling av Minside, inkludert lansering av to ulike brukergrensesnitt basert på sluttbrukerens kompetanse og hvilken plattform (mobil eller PC) som benyttes for å aksessere tjenestene.
Oppsummering
Vi har her sett på en del sentrale krav som må stilles til en nettbasert innbyggerportal som Minside, og gjennom drøftinger har vi pekt på både på fordeler og ulemper med foreslaget om realisering av Minside som en plugin til Facebook. Vi ser klart at nettverkseffekter og teknologisk konvergens påvirker muligheten for samarbeid, samhandling og felles deling av informasjon også mellom offentlig sektor og den enkelte innbygger. Imidlertid vil det overordnede hensyn til sikkerhetsmessige aspekter og personvern virke diskvalifiserende for en slik løsning.
Er facebook egnet som ”sosial infrastruktur” i egen virksomhet?
For å vurdere om Facebook kan være egnet som ”sosial infrastruktur” i egen virksomhet vil vi ta utgangspunkt i vår eksempelbedrift Atsjoco AS.
Normalt brukes uttrykket infrastruktur om den underliggende struktur som trengs for å få samfunnet til å fungere, eksempelvis veier, flyplasser, havner jernbaner og telekommunikasjonsmidler. Her brukes imidlertid begrepet i en organisatorisk kontekst, og vi oppfatter begrepet som et uformelt tilbud eller tiltak som kan brukes eller utnyttes av de ansatte til å skape uformelle nettverk på tvers av organisatoriske nivå og grupperinger.
Dannelse av uformelle grupper
Sosial samhandling gjennom dannelse av grupper og nettverk er kanskje en av de viktigste årsaker til at så mange velger å registrere seg som Facebook-brukere. Dersom vi i vår bedrift åpner for bruk av Facebook vil vi over tid sannsynligvis oppleve at det dannes nye, uformelle sub-grupperinger. Sannsynligvis vil disse grupperingene baseres mer på den enkeltes fritidsinteresser og personlige egenskaper enn de rent faglige kvalifikasjoner. Vi vil dermed med stor sannsynlighet oppleve nye ”koblinger” av ansatte som går på ”kryss og tvers” i organisasjonen i stedet for å følge formell organisasjonsstruktur og ”faste plasser” ved lunsjbordet. Dannelse av nye grupperinger kan i seg selv være svært inspirerende og bidra positivt til det samlede kreativitetsnivå i en organisasjon. Samtidig vil sannsynligvis følelsen av samhold og fellesskap i organisasjonen som helhet, øke.
Stimulering av arbeids- og innovasjonsprosesser
Med en kombinasjon av gjennomgående høyt utdanningsnivå – vesentlig innenfor teknologi – i kombinasjon med en lav snittalder ligger forutsetningene i vår organisasjon godt til rette for gjøre aktiv bruk av Web2.0-teknologi, eller – mer korrekt i en bedriftssetting – Enterprise2.0. Som vi var inne på i mellomoppgaven vår, gir bruk av Enterprise2.0-teknologi internt i en bedrift mange nye muligheter for effektiv utnyttelse av den samlede kompetanse. Særlig relevant for vår bedrift vil være de muligheter som denne teknologien gir for raske innovasjonsprosesser og utvelgelse av de ”rette” konseptene for videre satsning. I mellomoppgaven vår pekte vi også på de store gevinstmulighetene som åpner seg i samband med prosjektrettet arbeid, som er den typiske arbeidsform i vår bedrift. Isolert sett tilbyr Facebook-konseptet mange av disse mulighetene for utveksling av ideer og konsepter innad i en gruppe, men med Facebooks vilkår for bruk som gjelder pr. i dag vil vi overhodet ikke kunne benytte nettstedet til bedriftsrelaterte aktiviteter, idet dette teoretisk vil kunne komme hvem som helst i hende.
Andre faremomenter
Vi har allerede nevnt faren for ”lekkasje” av bedriftssensitive opplysninger dersom man velger å publisere bedriftsintern informasjon via venner i Facebook. En annen fare med å tillate Facebook-konseptet i en organisasjon er at man vil kunne få uønsket oppmerksomhet rundt egen bedrift dersom ansatte med kobling mot bedriften oppfører seg på en uønsket måte.
Oppsummering
Vi ser at det åpner seg mange nye muligheter ved at vår bedrift tar i bruk Enterprise2.0-teknologi. Imidlertid er de konkrete bruksvilkårene for Facebook formulert slik at de pr. i dag er totalt uforenlige med vår bedrifts behov for å sikre den kunnskap og kompetanse medarbeiderne besitter. Aktiv bruk av Facebook for alle andre ting enn sosial samhandling på individ- og gruppenivå blir dermed umulig.